SAMTALEN

For en del år tilbake ble jeg introdusert for et slagord av det som har blitt en god venn og pastorkollega for meg: «En kirke for hele livet». På det tidspunktet hadde jeg hatt noen nydelige år i et ungt fellesskap, der flesteparten var i 20-årene. Det var mye gøy med dette, men likevel var det noe ved det å være en kirke for hele livet, som tiltalte meg. I årene etter dette har jeg tjent i menighetsfellesskap som har hatt alle generasjoner samlet, og opplevd dette som utrolig rikt og meningsfylt.
Jeg opplever at mange har et ønske om å være flergenerasjonelle fellesskap. Noen lever i det, mens for andre er det et mål de strekker seg til. Å lede i en flergenerasjonsforsamling har vært meningsfylt på flere dimensjoner. Det har vært fylt av mening, men også fylt av meninger. Når genereasjonene samles er det mange forskjellige behov og ønsker, og det kan oppstå kløfter mellom generasjonene.
I dag har jeg med meg tre personer som alle er engasjert i forsamlinger som er flergenerasjonelle. Vi skal snakke om det vakre og det vanskelige ved flergenerasjonsmenigheten, og forhåpentligvis får vi med oss noen gode råd og perspektiver for menighetsbyggingen på dette området. Kjekt at du er med når vi tar samtalen: Flergenerasjonsmenigheten – til glede eller besvær!

Begivenhetene i og rundt Israel foregår i et vanvittig tempo og på under to år har Midtøsten gjennomgått enorme forandringer. Midt i dette forsøker Israel å holde sammen, forsvare seg mot fiender, bevare sine venner og se etter muligheter og en lys fremtid. I kveld skal vi prøve å bli litt klokere når det gjelder Israels situasjon, og hva som kan skje i tiden som kommer.

Hva er det egentlig som påvirker hva jeg tenker om min egenidentitet?Hvilke idealer måler jeg mitt liv opp mot? Hvilke røster lar jeg bli ennsannhet i mitt liv?Vi lever i en tid hvor det rår enormt mye forvirring rundt dette medidentitet og kjønn.Det at Gud skapte oss som mann og kvinne møter massiv motstand idagens samfunn.Nå er det ikke lenger Guds ord som er øverste autoritet og sannhet. Vi vilhelst forme Guds ord etter vår vilje og våre tanker og våre følelser. Detikke lenger biologien som få skal definere hva vi er, men våre følelser.Midt i alt dette er det lett å bli forvirret. Hvor skal vi finne sannheten ognoe trygt å bygge våre liv på? Hvem er det skal få definere meg og minidentitet?Bli med oss i kveld når vi tar samtalen om vår identitet!

september går vi til stemmelokalene igjen, for å bestemme hvilke partier og kandidater som skal representere oss i det norske stortinget, de neste fire årene. Hvilke saker er viktige for oss kristne, og hvordan skal vi tenke om hva det har å si for hva vi gjør på valgdagen? Bli med oss når vi tar samtalen om kristne hjertesaker og høstens valg.

Du har kanskje hørt om fenomenet Krigerne - og det som kom etter - søstrene. Det hele startet på Kristen Videregående Skole Lyngdal. Det har spredd seg til mange kristne skoler og til og med utenfor skolesektoren. I kveld skal vi bli kjent med noen av dem som står midt i dette arbeidet - og få et innblikk i noe av det som skjer blant ungdommene på kristne skoler. 

I Markusevangeliet kapittel 9 kan vi blant annet lese om disiplene som møter en ung gutt med et problem de ikke er i stand til å løse. Disiplene møtte noen krefter de ikke var i stand til å hanskes med. Mesteren selv dukker opp, og siste ord i saken blir sagt – Gutten blir fri! Etter hendelsen lurer disiplene på hvorfor de ikke lyktes i denne saken? Da svarer Jesus: «Dette slaget er det bare mulig å drive ut ved bønn og faste».
Mye kunne nok vært sagt om denne interessante hendelsen. I dag har jeg med meg tre gjester som skal reflektere sammen med oss rundt nettopp dette med bønn og faste. Om du har lignende erfaringer som meg har du hørt mer om bønn enn du har hørt om faste. Ligger det noen skjulte skatter her, som vi går glipp av dersom vi gir rom for faste i våre bønneliv? Hvordan kan vi forstå faste som praksis, og er det noe å satse på i Noreg 2025? Velkommen med den neste timen, da vi samtaler om kraften i faste og bønn!

Historien vår har enormt mye å bety for troen vår. Det å ta segtid til å gå igjennom sin egen historie for å se hva som har fåttprege både Gudsbilde, selvbilde og troen er enormt viktig. Det sepå historien vil hjelpe oss til å forstå våre reaksjoner ogadferdsmønster på en bedre måte. Hva er det som har fått satt spori oss og hvorfor. Hvorfor er det sånn at noen har ett enormttillitsfullt forhold til Gud som far, mens andre opplever Gud somkrevende, streng og utilnærmelig? Bli med oss når vi i kveld tarsamtalen om vår troshistorie!

Konservativ og liberal er to begrep som brukes på mange områder for å beskrive, forklare og definere. Hvorfor kaller noen seg konservativ? Hva betyr det egentlig? Hvorfor oppleves meningsmøtet mellom konservativt og liberalt så utfordrende og ofte med sterke følelser? Denne skivsen mellom de ulike fraksjonene, om det er i det politiske landskapet eller i kirkelandskapet ser vi ofte i offentlige debatter og leser i avisene. Samtalen i kveld håper jeg kan bidra til å se litt nærmere på hvorfor noe kan være konservativt, hvordan et konservativt blikk kan være konstruktivt og hva som kan få unge mennesker til å velge konservative løsninger for sitt liv i et ellers så liberalt samfunn. Velkommen til samtalen om «Hvorfor konservativ?»

Før i tiden var det mange evangelister i Norge. De største menighetene hadde dem gjerne ansatt på heltid for å betjene distrikten rundt. De store organisasjonene hadde mange ansatte evangelister. Og når evangelisten kom på besøk, var det høytid i teltet, i menigheten eller på bedehuset. Hva taper vi hvis evangelisten forsvinner, og vi bare har pastorer igjen? Bli med oss når vi tar samtalen om evangelisttjenesten.

I Efeserbrevet kapittel 4 fra vers 11-13 kan vi lese følgende om Kristus:
«Og det var han som ga noen til å være apostler, noen til profeter, noen til evangelister og noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjeneste så Kristi kropp bygges opp, inntil vi alle når fram til enheten i troen på Guds Sønn og i kjennskapet til ham og blir det modne mennesket som er fullvoksent og har hele Kristi fylde».
Mange av oss er kanskje best kjent med lærere, hyrder og evangelister. Apostler og profeter er ofte litt mer ukjente tjenestegaver. I dag skal vi samtale om profeter og den profetiske tjenesten i vår tid. Er dette fremdeles en tjeneste vi trenger for å utruste de hellige til tjeneste, slik efeserbrevet sier? Og hvordan ser dette ut i 2025? Jeg har med meg en gjeng her i dag, som jeg tror både kan inspirere og lære oss noe om det profetiske. Du er velkommen med når vi tar samtalen: Profetisk tjeneste i vår tid!